Museene forteller om KulturioPro

Marie Fongaard Seim forteller om TIDSROM 1600-1914 utstillingen.

  • Foto: Stian Nybru/Norsk Folkemuseum. (Foto/Photo)
    Foto: Stian Nybru/Norsk Folkemuseum.

Hva er navnet ditt?

Marie Fongaard Seim

Hvor jobber du og hva er din jobbtittel?

Jeg er konservator i kulturhistorisk seksjon på Norsk Folkemuseum.

Hva består dine daglige arbeidsoppgaver av?

Utstillingsarbeid, samlingsforvaltning, forskning og formidling.

Hva handler utstillingen TIDSROM 1600-1914 om?

TIDSROM 1600-1914 er en kulturhistorisk vandring i tid og rom som tar for seg borgerskapet og embetsstandens rolle i Norge gjennom tre hundre år. Denne nye basisutstillingen som åpner i 2021 vil vise seks interiører og ca. 1500 gjenstander i et utstillingsareal på ca. 2000 kvm.

Hva tenker du om bruken av digitale verktøy i en museumsutstilling?

Jeg tenker at det er fantastiske verktøy når det integreres på riktig måte. Med det mener jeg at det er viktig å ha klart for seg hva de digitale løsningene skal bidra med og hvordan de inngår som en del av helheten. Derfor mener jeg at det digitale er noe som bør gå inn i planleggingen av utstillingen på et tidlig tidspunkt. Når det gjelder TIDSROM er de mange touchskjermene i utstillingen i stor grad svaret på en utstillingsteknisk utfordring med å formidle tekst og fordypende informasjon. Men et annet interessant aspekt er også hvordan den digitale løsningen kobler seg til utstillingens faglige perspektiver. En overordnet innfallsvinkel i utstillingen TIDSROM er hvordan gjenstander og interiører kan være utgangspunkt for et mangfold av fortellinger. Personhistorier og menneskers liv som innganger til historien er også et viktig perspektiv. KulturioPro hjelper oss nettopp til å kunne gå både i dybden og bredden. Ut fra for eksempel en sukkerkopp fra 1700-tallet kan man trykke seg fram til historier om trelasthandel, trekanthandelen med sukker og slaver, om import av porselen fra Kina samt handelsborgerskapets måter å møtes på gjennom te- og kaffedrikking. Det gir oss muligheten til å fortelle mer om hvem som har eid gjenstandene og hva de har betydd for dem. Sukkerkoppen er også en inngang til å si noe om ekteparet som eide serviset og hvordan de levde. Den digitale løsningen gir oss mulighet til å formidle alle disse historiene.

  • Montering av gjenstander i utstillingen TIDSROM 1600-1914. Foto: Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum (Foto/Photo)
    Montering av gjenstander i utstillingen TIDSROM 1600-1914. Foto: Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum


Hvordan velger du innholdet som skal presenteres digitalt versus det som skal være analogt, i en utstilling?

Nettopp dette samspillet er noe jeg er ganske opptatt av. I TIDSROM er det lagt opp til få tekster på vegg bortsett fra noen overordnede tekstplater med essensiell informasjon til hver del av utstillingen og ved interiørene. Du skal kunne gå inn i utstillingsrommene, lese de korte hovedtekstene og få et overblikk over hva du står i. Vil du vite mer, går du til skjermene. Gjenstandstekster og utdypende informasjon finnes ikke analogt, men kan kun leses der. De digitale innslagene oppleves likevel ikke som noe som setter utstillingsobjektene i skyggen. Snarere tvert imot fjerner skjermene visuell støy i monterne og rydder plass rundt opplevelsen av gjenstandene. Gjenstandene trer fram og framhever at det er ut fra dem vi formidler historien. På den måten blir det et fint samspill mellom de digitale elementene, gjenstander og interiører. Vi gjør informasjonen tilgjengelig og så er det opp til publikum og aktivt oppsøke graden av fordypning.

Hva er det digitale verktøy, som KulturioPro, tilbyr en utstilling?

Det er en fleksibel løsning hvor innhold kan skiftes ut, oppdateres og legges til. Gjenstander kan ses fra ulike kanter med roterende visninger, detaljer kan fremheves og det er mange muligheter for å legge til utdypende opplysninger. Ved også å gjøre informasjonen som gis på skjermene i utstillingen tilgjengelig gjennom en app utvides publikumsopplevelsen. Det betyr at publikum både kan forberede seg før besøket, få tilgang til informasjonen i utstillingen og også gå nærmere inn i det når de kommer hjem. Det handler om tilgjengelighet som jo er en viktig faktor i mange ledd av museumsarbeid.

Hvilke anbefalinger har du for andre som er nølende ovenfor bruk av digitale verktøy i museumsutstillinger?

Snakk med andre som har erfaringer med digital teknologi i utstillinger og tenk på det som en integrert del av helheten. Det er også verdt å tenke på synergieffekten man kan få med å jobbe med digitale verktøy opp mot en utstilling. Filmer kan for eksempel gjenbrukes på sosiale medier og hjemmesider, digitalt innhold kan tilbys blant annet skoleklasser, nye gjenstandsbilder til digitale presentasjoner betyr oppdateringer av Primus-poster og bedre oppføringer på DigitaltMuseum ut til publikum. Alt henger sammen!

Hvordan har vårt digitale samfunn påvirket bruken av digitale verktøy i utstillinger?

Digitale løsninger gir oss enorme muligheter. Det kan også bygge bro mellom gammel og ny teknologi. Slik vi gjorde det til utstillingen «Norge i farger» der analoge stereobilder fra 1910 som opprinnelig var ment å ses gjennom et stativ (stereoskop) for å oppfatte dybde, kunne oppfattes på en helt ny 3D-skjerm med 3D-briller. Muligheter for interaksjon kan også være et spennende element. Da vi laget utstillingen om fotografen Anders Beer Wilse, oppfordret vi folk til å dele sin egen «Wilse» på Instagram. Bildene med hashtag «MinWilse» ble vist i en Instafeed på en egen skjerm i utstillingen. I takt med den digitale utviklingen ellers i samfunnet dukker det stadig opp nye løsninger som kan være aktuelle for museumssektoren. Det gjelder å holde seg oppdatert, finne ut av hvorfor man vil bruke det og hva som er hensiktsmessig i praksis.

Kan du gi et eksempel på en gjenstand som har fått ekstra nytte av å bli kombinert/fremstilt med digitale verktøy?

Museet har en liten kjole som har tilhørt Magdalena Elselena Wensell fra Trondheim som døde tre år gammel i 1786 samt et samtidig portrett som viser henne med kjolen på. Kjolen er for skjør til å stilles ut. Som et delprosjekt har vi derfor fått laget en kopi av kjolen. Den digitale løsningen gjør det mulig å formidle prosessen rundt det å lage kopien, vise bilder av originalen, og samtidig formidle historien om den lille piken, hennes familiehistorie og til sist knytte det til overordnede temaer som barnedødelighet gjennom tekst og bilder.

Er det noe annet du ønsker å legge til?

Digitale verktøy kan være viktig i mange museumsutstillinger som et middel for å inkludere flere perspektiver og formidle kunnskap på en god måte. Det er ekstra tilfredsstillende å jobbe med digitale løsninger når det også synliggjør grundigheten med grunndataene som ligger bak.